Ingeborg Onstein -
Hjem Instagram Om meg Reiseplaner

1

After a couple of days on the main land I was ready for the beautiful island paradise Fiji is known for. The first one I visited was Beachcomber Island, known as the party Island. As we're in off peak season there were hardly any people and it was rather calm. However the beauty of this island did not dissapoint.

My next stop was Mantaray Island, famous amongst backpackers for their amazing food. It did not dissapoint. As I stayed at Mantaray for five nights I booked a private room, and it was such a luxury to have such privacy and even a little view of the beach. Mantaray is really good for snorkelling as well as the food, and along with sunbathing that's about all I did. The coral is in my opinion more colourful and there's a lot more interesting fish at this spot than at the Great Barrier Reef in the Withsundays, Australia.

I booked my trip to the islands through Feejee Experience, but most other backpackers had a "Bula pass" from the ferry company that let them island hop freely and choose their resorts as they went along. If you ever find yourself in Fiji, look into these travel passes to make the most of your trip. Do not, and I repeat do not, stay in Nadi the whole time. The islands are not to be missed!

À la prochaine!

  • 0

    On days three and four we visited a village and drank traditional kava with the chief, we visited a local school, and on the very last day we went to some mud pools. All in all, Feejee Experience is a great way to see the real Fiji at Viti Levu, before heading out the islands.

    À la prochaine!

  • 0

    On days three and four we visited a village and drank traditional kava with the chief, we visited a local school, and on the very last day we went to some mud pools. All in all, Feejee Experience is a great way to see the real Fiji at Viti Levu, before heading out the islands.

    À la prochaine!

  • 0

    Nadi Town, sandboarding, Mango Bay Resort, Kava ceremony, jungle trek to waterfall, Uprising Beach Resort, Fiji National Rugby Union team, fire dancing, hula lessons for tourists, Fiji rugby players dancing hula.

    Nice people, great food, incredible scenery. Fiji is a beautiful place.

    À la prochaine!

  • 0

    For my last week in Australia I had booked a surf camp with Surf Camp Australia. Having read nothing but good reviews of this camp, I had high expectations. I was not dissapointed!

    From beginning to end, the staff were knowledgable and funny, the food excellent and plentifull and the other surf campers friendly and all excited for surfing. The beach, 7 Mile Beach in Gerroa, was absolutely perfect for beginners. There were basically no one there but us, and all the groups spread out so we had a lot of space for trying and failing. Not having to worry about smashing into other beginners makes it easier to progress. Trust me.

    After these great five days of surfing, exhaustion and eating, my last weekend in Australia was spent going to no less than two afterparties for the camp. I also managed to sneak in a visit to Manly to see Ida, whom I also met there back in September. It was a great end to my five months Down Under, and I am ready for new adventures in Fiji, Hawaii and Iceland!

    À la prochaine!

  • 1

    After returning to Sydney from my trip to New Zealand, the thought of staying in the city was not too tempting. Having heard the Blue Mountains were a Must Do, I jumped on a train to Katoomba, a decent sized town in the middle of this World Heritage area.

    Compared to the breathtaking mountains of New Zealand, the Blue Mountains were quite the dissapointment. From what I could see, it was mostly a tree-covered canyon. The cliffs and the Three Sisters were actually quite impressive, and the walk along the cliff was good.

    Hiking in Australia is never too much fun, unless you like the thought of walking into cobwebs of poisonous spiders or stepping on a snake that is more than likely to threaten your life.

    Simply put, the Blue Mountains is not somewhere you go right after New Zealand.

    À la prochaine!

  • 0

    Happy to be above the bush line

    One of the thing I was the most excited about when boarding my plane to New Zealand, was hiking. And now I'm not talking about little stolls in the forest or on the beach. I'm talking about what the Kiwis call Tramping: multi-day hikes where you stay in huts or campsites out in the wild.

    The Luxmore Cave

    This is a concept I was already familiar with in Norway, but what surprised me was how common this seemed here. In every tourist information or hostel I went to there would be brochures about the most famous treks, the nine Great Walks. Every backpacker knew about the hikes in whichever area we were in, and the most frequently asked question was "are you doing one of the walks?".

    The huts on these nine walks have to be pre-booked. Especially the ones in the Fiordland. To get a chance to experience the Milford Track, said to be the most beautiful one, you'd have to book some six months ahead. Given I didn't start booking things until I was in New Zealand, I wasn't left with too much choice when it came to the tracks.

    In the Fiordland National Park, the Kepler track was the one with the most spaces left in the huts, and also the easiest one to access. It both starts and finishes in the town of Te Anau (you'll never guess how they prononce that name). No need to pre book boat transfers connecting with the very few of busses, to get you back to civilisation and a hot shower. However, one of the huts was fully booked already, so the four day hike had to be reduced to three.

    The way it's thought out to be, day one is a steep 1000m climb. Day two is a bit of up and down on the tops before descending the 1000m. Day three and four are both 5-6h walks on mostly flat ground in the forest. Unfortunately, it was the first hut that was fully booked. Day one for me was 8 or 9 hours hiking, mostly upwards, getting enourmous blisters from my brand new hiking boots, and torturing my knees through the steep, never ending descent. Day two and three was full-on suffering for every step of the way. Every single muscle in my legs screamed for me to stop, my backpack was rubbing into my hips and shoulders, and the boots, don't even get me started on them.

    The last night was spent fighting mosquitoes and sandflies in a hut with this view

    Despite the suffering and the idiocy of not wearing in my boots beforehand, I absolutely loved it. I met a lot of friendly people and got to enjoy some beautiful scenery. And I got a good laugh out of my stupidity once I got back to Te Anau. If you ever find yourself in New Zealand or Australia (it's really not far at all), try one of their Great Walks. It is such a beautiful country, and the landscape is a lot more astonishing when hiked, than seen from a bus window.

    À la prochaine!

  • 0

    Two days ago I did two incredible things I never really thought I'd do: I went on a glacier walk, and took a helicopter to get there. Now, glaciers aren't that rare in Norway, and many people have probably seen one without realizing it's an actual glacier. Glacier walks on the other hand, are a bit more exclusive. All you ever hear of them are how dangerous they are, how people fall into crevasses and how hard it was to rescue them. So, freezing on top of some piece of ancient ice with a serious risk involved? Not my cup of tea.

    And here I am, in New Zealand, hearing you can go by helicopter to walk on a glacier, and I think Why not?

    The glaciers in New Zealand where you can do these heli-hikes are mainly the Franz Josef and the Fox Glacier. Both are situated halfway between Nelson and Queenstown, making it the perfect stop-over if travelling down the west coast of the South Island. There are several tour operators, offering the same thing for basically the same prices.

    I went with Franz Josef Glacier Guides, as they had a cheaper option (shorter heli-flight, less time on the ice, no lunch included) and the reviews I found were good. I was not dissapointed. We were dressed up in good quality equipment, got good instructions, got to ride in a helicopter twice, land on the ice, walked around in ice caves and got to learn a lot about the glacier.

    The price for heli-hikes are quite steep, but I definitively think the experience was  worth it. I not gonna hide that the heli-ride was the most exciting part, and at the end of the day I was pretty jelous of the pilots and the guides who get to do that every day.

    À la prochaine!

  • 1

    New Zealand so far has been great. I met my cousin and bestie Ingrid in Auckland, and after a couple of days we headed to Tongariro National Park. We did the Tongariro Alpine Crossing, a 19km walk on top of craters and volcanoes.

    The first half of the trip was steep and ridicolously hard. It didn't help that we were inside a cloud and could never really see the top of the crater we were climbing. Just in time for some ironic jump shots at Emerald Lakes the clouds cleared and the sun shone trough.

    It was such a beautiful walk! I took a lot of pictures and it was hard to choose just a couple for this blogpost. Craters, vivid colours, thermal activity and volcanic landscapes in general - it was all so exotic!

    I am now continuing my journey south on my owm. Today was spent in Wellington, and tomorrow I'm crossing the strait to get to the famous South Island.

    À la prochaine!

  • 1

    My last stop in Australia before heading to New Zealand for three weeks is Brisbane. I've been here a for about a week, and I must say I like it. The parks, especially South Bank with it's public pool and beach, makes this city feel very welcoming. The CBD is just big enough for my liking, with various architecture and all the shops and cafés you'll need. You can walk for hours along the river, or simply take a free boat cruise on it.

    Friday my french friend Noémie, who I met at the farm and who I visited in Surfer's, came to see me here. We ran around like tourist all day and had a good time chatting in french.

    Tomorrow I am heading to Auckland for three weeks packed full of nature, mountains, hikes and more nature. I'm so excited I can't wait! Not only am I looking foreward to getting away from the heat and deadly animals for a while, but I am also meeting my cousin and best friend Ingrid there. It's going to be so much fun!

    À la prochaine!

  • 0

    Last night two of the girls in my room asked me if I was interested in going to some waterfall with them. Twelve hours later we had rented a car with another two guys from the hostel, and set of towards the unknown. We got lost a couple of times, and when we finally reached what Google Maps thought was our destination, it turned out to be a dead end on the top of a hill. The view was beautiful though.

    A local farmer said we should drive to the town called Nimbin, and ask for directions there. For anyone who has not heard of Nimbin: it is a town known solely for it's hippies and easy access to drugs. Most hostels in Byron Bay offer day trips to Nimbin, but I really didn't see me going. And there I was, walking along Nimbin's one and only street, being offered weed cookies and what not every ten meters. Fascinating, but sort of sad.

    Luckily, Nimbin did provide us with a map and directions to our waterfall, and off we went. As we got there, an hour long walk was required to reach the bottom of the 100m high waterfall. It was hot and humid, but so worth it! Swimming under a waterfall has always been a dream of mine, and this one was absolutely breathtaking.

    As we reached the carpark after a sweaty climb, a little thunderstorm hit us. Branches flew of the trees and hail the size of cherries were shot from the sky. For the rest of the drive we had to avoid the big branches on the road and occasionally step out of the car to remove some.

    All in all a very exciting day with some very nice people.

    À la prochaine!

  • 1

    Since I got to Byron Bay a couple of days ago I haven't really done anything. Which was exactly why I wanted to go here. Despite all the activities offered around here, this is a good place to do nothing. Byron itself is just a well kept, picture perfect town with a nice variety in cafés, restaurants and unique little shops, filled with hippies and backpackers.

    Just outside town you have the cape with Australia's most easterly point and a good old fashioned lighthouse that is still in use. A group of dolphins are living around this area, and love playing in the waves. On both sides of Cape Byron you have endless beaches, and you can easily find a spot all to yourself. The waves can be a bit rough for a swim, but for all the surfers around it's perfect.

    PS: can you spot the dolphins in the first picture?

    À la prochaine!

  • 1

    Surfing turned out to be a lot harder then what I remembered it to be. The waves were a bit rough, but the sun was shining and the water the perfect temperature. Even though the conditions weren't good for a beginner like me, I managed to stand up a couple of times and I had a great time.

    I am currently staying at Noémie's appartment. We met at the farm in Victoria, and she's been showing me around and presenting me to her friends. She arranged for one of her surfer friends to give us instructions, and he probably had a great laugh at our fight for survival in the waves. At the end of the day I was sunburned (surprise), exhausted, full of bruises from the board, and very happy.

    À la prochaine!

  • 0

    Surfer's Paradise on the Gold Coast is quite some place. Between the infinetely long beach and the impressive skyscrapers, the streets are lined with nightclubs, bars and fancy shops. It's population seems to consist mainly of backpackers in tiny shorts and tan surfers.

    Fortunately I know a couple of people who live and work here, so I've been showed around and invited to dinner parties and restaurants. I can easily see why people decide to stay here for a longer time. It's nice feeling like I've got something like a social life again after having travelled for a couple of months.

    The weather has been pretty bad since I got here, and the waves too rough to even go swimming. It is supposed to calm down tonight, so our fingers are crossed for our attempt at surfing in the morning.

    À la prochaine!

  • 0

    After two very relaxed weeks in the beautiful Whitsunday region it was almost hard to leave. After the sailing trip I spent a whole week of nothing but laying in a hammock reading, swimming in the lagoon and getting rid of my sunburn. The temperature and the humidity got almost unbearable towards the end, and a lazy life style was very welcome.

    On my last full day I went with some people from the hostel to the Cedar Creek Falls. This waterfall can be very impressive after some proper rainfall, but as we've been lucky with the weather there wasn't much water falling. It was actually just a black stone wall in the water, but it was still perfect; a little lake of refreshingly cool water set in the middle of the rainforest, and the possibility to jump from cliffs 3-4 meters above the water. Just what I needed to cool down and get the adrenalin going.

    Next stop on my travel is Surfer's Paradise on the Gold Coast where I will meet some of the girls from the farm. I am looking foreward to seeing familiar faces again, but as I am on the road I cannot help the feeling of just having left home. I really liked Airlie beach.

    A huge thanks to the staff at Backpacker's by the Bay for making me feel so at home there!

    À la prochaine!

  • 2

    Last week end was spent aboard the Anaconda III, a sailing ship doing trips around the Whitsundays. We visited the beautiful Whitehaven beach, snorkelled around the Great Barrier Reef, saw sea turtles, got seasick in the waves and tried our hand at diving. The crew was great, the group of nearly 30 passengers equally as great and the food always something to look foreward to.

    It was lovely to be back at sea again. Growing up I spent every summer in my parents' little sailboat, cruising around the rough seas and beautiful fjords of Norway. The Whitsunday islands were surprisingly beautiful and reminded me a lot of home, except for the palm trees and the turquoise sea. I can see why yachtmen enjoy this area.

    À la prochaine!

  • 0

    After a very merry Christmas in Singapore with my parents, I have reached Airlie Beach on Australia's north-east coast. The climate is just as humid and rainy as in Singapore, but I've already managed to get sunburned.

    My main reason for coming here was to go sailing in the Whitsundays and then snorkelling in the Great Barrier Reef. I have booked a three day sailing trip next weekend, and I really can't wait.

    À la prochaine!

  • 0























    Houses on stilts, motorcycles everywhere, touting, palm trees, long boats. Bright colours, rickety houses, and suddenly dissapearing pavements.

    Pinang, Pulau Bintan, Indonesia

    la prochaine!

  • 0











    Oh, Singapore! Where to start?

    When we first started planning our week in Singapore, we had the impression that we would quickly run out of things to do. We were wrong. Between all the zoos and amusement parks, the cultural neighbourhoods like Chinatown and Little India, the beautiful skyscapers and the tiny houses in between, the hawker centers and the fantastic food, the shopping centers and the extravagant luxury, and all the different cultures meeting, you have endless opportunities. There is so much to see and do, even for those who don't like those over-the-top theme parks that seem to be everywhere.

    Our daily activities were usually just walking around different areas of the city. Chinatown, Orchard Road, Little India and the Marina Bay area are all worth a visit. We spent a day at Sentosa Island where we went for a swim and did our best to avoid the cheesy theme parks. Another day was spent at Singapore Zoo, where they have everything from monkeys, to lions, elephants and even a polar bear. The fences and barriers are well hidden, which makes this a nice zoo to visit and leaves you with good pictures.

    Some say Singapore is an "Asia Light", which I believe to be true. The strict laws of this country makes it a peacefull place, despite the difference in culture between the people living and working here. It is delightfull to get off the (ridicolously clean and shiny) MRT and step into a new world, it beeing Chineese, Indian or Western, with the security of a developed country.

    My dad and I took a day trip to Pulau Bintan, an Indonesian island just a ferry ride away from Singapore. Instead of heading for the beach resorts in the north, we followed Lonely Planet's advice and went to the city of Pinang in the south. What an adventure this was! So close to Singapore, and yet completely opposite. People flocked around us, trying to sell us hotel rooms or becoming our guide. It all seemed chaotic and fuzzy, as people were shouting and cars were honking everywhere. Needless to say, we were the only blond people in Pinang that day. This was my very first trip to a third-world country, and although interesting, I was glad I had a ferry ticket back the same day.

    la prochaine!

  • 0

    Min hovedbeskjeftigelse de siste ukene har vært jakthundene på gården. Jeg har aldri vært spesielt begeistret for hunder, spesielt ikke de som hopper på deg eller bjeffer i ett sett, men disse har sjarmert meg i senk.

    Eierne av gården er begeistret for jakt av typen klassisk engelsk revejakt til hest med revehunder i front. De har ikke mindre enn 22 irske revehunder, som de selv har avlet frem. Det er ikke til å stikke under en stol at de er pene dyr.

    Jeg har lenge hatt lyst til å ta et par bilder av dem, men med hendene fulle av hundemat var det aldri helt aktuelt. Et par timer før avreise tok jeg meg heldigvis tid, og gjorde et ærlig forsøk på  å forevige disse vakre dyrene. Det viste seg å være vanskeligere enn planlagt å ta bra bilder mens de hopper rundt, så de får leve med å bli husket som spinnende pelsdotter.

    //

    My main task at the farm the last week has been to look after the hounds. I've never been a huge fan of dogs, but these ones are hard not to love.

    The hounds are bred by the people who own the farm themselves, and are used for hunting all winter long. There were 22 of them, and every one more beautiful than the other.

    Taking pictures of them while feeding and caring for them was never an option. As with so many other projects, this one was postphoned until the very last minute. The dogs were as always extremely excited to see people, and did not make taking pictures easy. If nothing else, their happiness shines through, and that's how I'll remember these hounds.

    À la prochaine!

  • 0

    Siste dag på gården er nå over, og det er med blandede følelser jeg nå drar videre. Den siste uka var vi bare to backpackere, og arbeidsmengden var enorm. To julegrillfester, et pancake party, Love Actually og et fjell av meloner fikk oss gjennom det, og vi ble utrolig nok bedre venner av alt slitet.

    Liza dro videre i går, og på hennes siste kveld tok vi endelig cowboyhattene fatt og gikk ut i solnedgangen. Vi har snakket om å ta bilder med dem i over en måned, men hastverk har aldri vært vår greie. Irriterende nok hadde jeg latt mobilkameraet stå på den laveste oppløsningen, noe jeg ikke oppdaget før mørket senket seg og vi var trygt innendørs. Kvaliteten til tross, bildene er fortsatt gode minner.

    //

    My time at the horse stud is now over, and I am headed for Singapore. Leaving the farm and the people there was hard, even though we've been pushed very hard the last week. The workload remained huge when we were only two backpackers left, but we managed to squeeze in fun and memorable times. This includes a real Australian Christmas BBQ, a Christmas Tree Party at the local community hall, a pancake party in front of Love Actually, lazy mornings drinking coffee and watching the ferrier work, and eating heaps of melons.

    On Liza's last night we finally got around to taking pictures in a field with our new cowboy hats. The quality isn't much to brag about, but we got our pictures and we had a blast.

    À la prochaine!

  • 0

    Om litt over en uke har jeg vært på gården i Northern Victoria i 88 dager, og jeg kan søke om et 2nd year visa her i Australia. Når jeg tenker å bruke dette visumet er usikkert, men det er greit å ha alle muligheter åpne.

    I løpet av tiden jeg har vært på gården har jeg blitt godt kjent med backpackere fra hele verden. Flere av disse har jeg planer om å møte igjen når jeg reiser videre, og det er noe jeg absolutt ser frem til. Å ha et nettverk, om det så er aldri så lite, kan ikke undervurderes når man reiser rundt i verden alene.

    Det blir nok litt vemodig å dra fra gården og de hyggelige menneskene som bor der, men jeg kjenner jeg er klar for mer eventyr. Jeg er klar for å faktisk ha ferie og nyte livet og varmen. 30 grader og trykkende luft er definitivt bedre på stranda enn på en gård, fullt påkledd mens man spar møkk.

    Snart blir dette faktisk en reiseblogg, og ikke bare en hverdagsblogg jeg ikke vet hva jeg skal fylle med. I mellomtiden har jeg to jule-grillfester å se frem til, og 22 hunder og 8 hester å passe på.

    À la prochaine!

  • 0

    Tiden går overraskende fort her på gården, og vi koser oss mellom slagene. To av jentene dro forrige uke, og ei ny ankom i helgen. Jeg har blitt gitt i oppdrag å passe hundene, noe som går overraskende greit. Temperaturen har krøpet ned til kalde 26 etter litt for mange dager over 30.

    På de varmeste dagene setter vi oss i skyggen i stallen med føttene i en stor bøtte vann i påvente av kvelden. Den siste kvelden til de to jentene som dro hadde vi pancakes party i stallen. Disse kveldene resulterer stort sett i en haug med myggstikk, men det er absolutt verdt det.

    Om to uker er jeg på vei til Singapore for å feire jul med familien, og det virker så surrealistisk at jeg snart får se dem igjen. Tiden har gått fort, men det blir kjekt å gjenforenes med dem.

    À la prochaine!

  • 1

    Siste stopp på todagersturen langs the Great Ocean Road var pingvinene på Phillip Island. De kommer opp på stranden etter solnedgang for å mate barna som holder til i redene i de gresskledde haugene bak.

    Pingvinene er på størrelse med marsvin, og er definitivt noe av det søteste jeg har sett. For å ikke skremme dem avsted med lys i alle retninger, var det forbudt å ta bilder av dem. Bildene over er tatt uten blits og med all verdens forsiktighet, så kvaliteten er så som så. Forhåpentligvis kommer det frem hvor magisk det var å se ville pingviner i sitt naturlige habitat.

    À la prochaine!

  • 0

  • 0

    Den siste uka har jeg ikke hatt tilgang på internett, men det har skjedd nok til å holde meg opptatt. Vi har vært på en utrolig underholdende BBQ hos en cowboy som jobber på gården vår, og vi ble dratt med på en Church Social sammen med 80 damer på over 80 og en haug med kaker. Der fikk vi høre den australske versjonen av Bjelleklang, spilt til på blant annet harpe, fiolin og fire forskjellige gitarlignende instrumenter. Ellers går dagene med til mer og mer arbeid, og vi gruer oss litt til to av fem backpackere drar videre neste uke.

    Bildene over er diverse jeg tok under forskjellige stopp første dagen av turen langs the Great Ocean Road. Jeg husker ikke helt hva de forskjellige stedene heter, men fint var det.

    À la prochaine!

  • 0

    Etter å ha sett the Twelve Apostles kjørte vi langs The Great Ocean Road i et par timer. Vi gjorde flere stopp underveis hvor det ble tatt altfor mange bilder. Ett av stoppene var langs en veistrekning med fare for koala-skilt. Det virket først merkelig å stoppe der, i et lite dalsøkk mellom en campingplass og hovedveien. Det viste seg derimot at to ville koalaer bodde i trærne rett ved parkeringsplassen, og at en flokk pappegøyer hadde slått seg ned sammen med dem.

    Disse pappegøyene var virkelig ikke redde folk. Med et par smuler i hånda ville de lande på den, og uoppfordret slo de seg ned på hodet ditt. Det var morsomt å komme så nært på disse dyrene. Vi har riktignok pappegøyer på gården jeg jobber på også, men de flyr avsted når du kommer nærmere enn 50 meter. De er derfor vanskelige å fotografere, og endelig fikk jeg tatt et bilde av den ene typen vi har, nemlig de hvite med gulgrønne fjær på hodet.

    Når det kommer til koalaene er det ikke mye å si annet å si enn at det er noe av det søteste jeg noen gang har sett. Bildene ble så som så, men sånn går det når man kun har en mobil til å ta bilder med.

    À la prochaine!

  • 1

    Wow. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle like en organisert tur så mye! De to siste dagene har vært fullpakket med opplevelser, flott natur og australske dyr. Jeg reiste med Young Travellers Tours, og kan absolutt anbefale dem videre.

    Jeg har tatt uendelig mange bilder, og mange av dem fortjener en liten plass på bloggen. Her er noen bilder fra The Twelve Apostles, som the Great Ocean Road er mest kjent for.

    À la prochaine!

  • 5

    Nå har jeg akkuratt ankommet Melbourne, hvor jeg skal være de neste tre dagene. I morgen tidlig skal jeg på en organisert tur til the Great Ocean Road, og på tirsdag står blant annet pingvinene på Phillip Island for tur.

    Fra toget på vei hit så jeg to ville kenguruer, de første jeg noen gang har sett. Etter to måneder Down Under var det virkelig på tide, og at jeg først fikk sett dem i fri natur var ekstra stas. Det hele var over før jeg rakk å dokumentere det, men det kommer nok masse bilder her i løpet av uka uansett.

    À la prochaine!

  • 1

    Ei av de nye jentene her på gården har egen bil, og da gradestokken krøp over 37 grader satte vi kursen mot nærmeste vannhull. Ved hjelp av Google maps på telefonen fant vi fram uten problemer, og det var definitivt verdt den halvtimeslange turen.

    Vannet var den perfekte blåfargen, badetemperatuten var perfekt, det var andre folk der (en sjelden gode i vår hverdag), det var god stemning og livet var bare herlig.

    På det øverste bildet kan dere nesten se en liten ås. Det er det første hintet til kupert landskap vi har vært borti her. Det var virkelig fest i bilen da vi oppdaget den, og det ble knipset masse bilder.

    À la prochaine!

    À la prochaine!

  • 0

    Forrige uke må ha vært den mest innholdsrike jeg har hatt siden jeg kom hit. På under en uke datt det inn tre nye jenter, og vi gikk fra å ha for mange hester og for lite folk til å ha for få hester og for mange folk. Jeg satt barnevakt for første gang i mitt liv, og vi ble tatt med til gården til en som driver med alt fra import av cowboyhatter til trening av dyr til filmer og reklamer.

    Bildene over er fra denne gården. Blant stunthester og katter som hadde vært med i Westernfilmer var det kuer, høner og hunder, pluss en nyskutt hjort som skulle parteres. Vi fikk en omvisning i butikken, et lite Westernhus stappet med skinnende hesteutstyr. Vi var der opprinnelig for å se på cowboyhatter, men siden det var fort gjort brukte vi tiden på å ta bilder. På det nederste bildet kan dere nesten se en flokk pappegøyer som flyr avsted. Hvite, grå og rosa pappegøyer er over alt her, og gir stedet et lite eksotisk preg.

    À la prochaine!

  • 0

    Føllet vi har ventet på i over en måned kom endelig til verden forrige uke. Den lille er frisk og rask og alt er som det skal være. De tre første dagene måtte vi gi henne diverse vaksiner og sprøyter, noe som var overraskende vanskelig.

    Vi var tre stykk som holdt henne nede, mens ei fjerde satte sprøytene, ei femte holdt medisinskrinet og en sjette holdt mora til ungen. Ei av oss fikk et spark i hofta, ei i leggen og en siste fikk vrikka skulderen så det knakte. De er kanskje små, men de er sterke.

    Ellers datt det plutselig inn to nye jenter her, og vi kan begynne å jobbe skikkelig igjen.

    À la prochaine!

  • 0

    Solen skinner, temperaturen stiger igjen, det kommer en tysk jente hit i morgen og moralen er generelt høy. Jeg begynner å virkelig like livet på gården. Jobben er ikke for komplisert, vi har nok fritid, vi baker en del og jobber oss gjennom alle DVD'ene de har på biblioteket i byen.

    Sommeren er virkelig på vei, og i Australia betyr det høysesong for slanger. Her om dagen fant jeg en fullvoksen tigerslange i høylageret, like etter å ha skrapt sammen høy fra bakken med bare hendene. Jeg mista helt kontroll av synet.

    I ti minutter bare hoppa og sprella jeg av frysninger mens jeg lagde grimaser og rare lyder. Jeg hadde helt ærlig trodd at jeg var litt barskere enn som så. Nervene fikk virkelig kjørt seg, og jeg hadde mareritt om slanger i flere dager etterpå. Jeg skal definitivt ikke bosette meg et sted med slanger igjen.

    Jeg håper jeg kommer meg gjennom de to neste månedene uten å bli spist av alle de blodtørstige villdyrene. Jeg har nemlig et utrolig spennende reiseprogram foran meg!

    À la prochaine!

  • 0

    Hard jobbing i 30 varmegrader begynner å ta på, og vi drømmer oss ofte bort til strender og evig ferie. Her om dagen satte vi oss ned med hver vår Lonely Planet, og prøvde å finne ut hvor veien går videre.

    Jeg elsker planlegging, spesielt av morsomme ting som reiser. Tiden flyr i det jeg forsvinner inn i guideboka og drømmer meg bort. Jeg innser at jeg har veldig lite tid til å utforske Australia hvis jeg skal hjem til 17. mai, og jeg må gi slipp på drømmen om å se Tasmania og Perth.

    For øyeblikket sikter jeg meg inn på sightseeing i Brisbane, surfing og late dager i Byron Bay og Airlie Beach og seiling rundt i the Withsundays i the Great Barrier reef. Det blir også en tur til New Zealand hvis alt går etter den foreløpige planen.

    Dette skal bli så gøy!

    À la prochaine!

  • 1

    Vi er fortsatt bare tre backpackere på stutteriet, og vi har jobbet hardt for å få ting til å gå rundt. Jeg gleder meg til det kommer flere folk. For øyeblikket er det et par tyskere vi venter på. Om de dukker opp gjenstår å se, og enn så lenge holder vi motet oppe med god mat og dårlige filmer.

    Her om dagen fant vi en baby brown snake som katten lekte med. De klekkes fra en haug av 20 egg, så vi har nå 20 babyslanger rundt oss. Og de har hver og en nok gift til å drepe en hest på 10 min.

    Slanger er freda her nede, og du kan få opp til 10000 dollar i bot pluss en fengelsstraff for å drepe en. Av den enkle grunn kommer jeg desverre ikke til å rapportere historier om hvordan vi blir kvitt dem når vi finner dem ved vår side.

    À la prochaine!

  • 0

    I dag er det akkuratt tre uker siden jeg ankom Kyabram, og stutteriet jeg jobber på. Siden det har tre arbeidere reist, og ei ny jente fra Frankrike har ankommet. Med andre ord har vi mer arbeid enn det er arbeidere for øyeblikket, og det blir ikke bedre når vi har alle har krav på en fridag hver uke.

    På disse tre ukene har det også vært 5-6 backpackere som har sagt at de skulle komme, men som ikke dukket opp. De som driver stedet har hatt backpackere som arbeidskraft i over 30 år, og sier de fleste de tar kontakt med ikke dukker opp. Det gjør det vanskelig å planlegge, men vi klarer oss. Det blir lange dager og tidlige kvelder på oss, men vi er gode venner og spiser og lever godt.

    Selv har jeg klart å bli redd hester, og kjenner det knyter seg i magen hvis jeg må leie en hest ut til beitet. Noe jeg gjør en del av. Hver dag. Jeg krysser derfor fingrene for at et par nye hestefolk skal dukke opp de neste dagene.

    À la prochaine!

  • 2

    Innkjørselen til eiendommen jeg jobber på er full av rosebusker, og nå som våren er her er de alle i full blomst. Det er roser i alle nyanser av rosa, rødt, hvitt, og alt der i mellom. Det er så utrolig vakkert å gå forbi! De er virkelig over alt, og det dukker stadig opp nye farger rundt oss. At vi nå er omringet av bikuber får vi heller bare leve med.

    À la prochaine!

  • 1

    På torsdag hadde jeg min etterlengtede ukentlige fridag. På forhånd hadde jeg hamstret sjokolade og tim-tams, men jeg endte opp med å ta en joggetur med Kaizers på øret.

    Det er virkelig ikke mye å gjøre her ute utenom å ta vare på hestene og hundene. For å få tiden til å gå tok jeg med meg mobilen og forfulgte gårdskatten Princess rundt stallen. Jeg liker katter.

    À la prochaine!

  • 2

    Nå er jeg komt godt på plass her på hestestutteriet i det nordlige Victoria. Etter å ha byttet telefonselskap har jeg nå dekning OG mobildatatilkobling her uti gokk, og jeg har ingenting å klage på.

    Jobben min er å trene unghester, både utrente og litt smått trente, samt noen gamle som kan lære meg mer enn jeg kan lære dem.

    Det er fire andre backpackere som bor på gården for å gjøre seg fortjent til et 2nd year visa. I og med at bare én av dem kan ri, tar de andre seg av fôr og møkk. Det er veldig greit for meg, som da bare jobber med hestene i seg selv, og ikke baksiden av dem.

    Å bo ved en stall og jobbe med hester hele dagen var drømmen min da jeg var liten, og gjennom store deler av oppveksten. Selv om hestegalskapen mildt sagt har falmet siden det, føler jeg meg utrolig heldig som har denne muligheten.

    Vi venter flere føll de neste månedene, og et av de allerede i løpet av den kommende uken. Det er flere hingster i stallen, og jeg har faktisk ridd en av dem. I min verden var hingster ville dyr man trenger tre menn og lange kjettinger for å kontrollere. Noen av hestene i stallen har søsken som har vært med i OL, og de jeg bor hos kjenner flere trenere med VM- og OL-meritter.

    Alt dette er nå hverdagen min. Legger man til utrolig hyggelige mennesker, god mat og varmt vær, er det vel lett å skjønne at jeg stortrives.

    Livet dreier seg for øyeblikket om hest, men jeg skal prøve å fylle bloggen med litt mer allsidig innhold fremover.

    À la prochaine!

  • 0

    I går kveld tok jeg turen ut til Manly for å besøke Ida som jobber der ute. Manly er en bydel nord-øst for Sydney sentrum som man best kommer til med ferje. Utstikten fra denne ferjeturen kan man ikke klage på!

    Jeg fikk en liten omvisning i det lille ferieparadiset hun nå kaller sitt hjemsted, og vi spiste middag på strandpromenaden med utsikt til havet og alle som surfet der. Etter det viste hun med ICMS, hvor det går en del nordmenn, og hvor deler av The Great Gatsby ble spillt inn.

    På tur til North Head, en klippe med utsikt til Sydney sentrum, møtte vi på et merkelig gnagerdyr. Det skremte livet av meg der ute på den uopplyste veien, men de skal visst være harmløse. Jeg fikk da tatt mitt første bilde av fareskilt for rare dyr.

    Det var utrolig hyggelig å se solstråla Ida igjen. Vi møttes for et par år siden da vi tok videregående i Frankrike. Siden det har vi møttes i både Norge og Frankrike, og nå også i Australia. Liten verden!

    I dag drar jeg til Melbourne, og jeg gleder meg veldig til å møte de jeg skal bo og jobbe med de neste månedene.

    À la prochaine!

  • 0

    Dette har vært en bra dag! Ved frokosten ble Sofie og jeg kjent med en nyankommen nordmann som reiser på samme program som oss. Han fikk gleden av å være med på dagens store gjøremål: å gå til Bondi Beach.

    Denne stranden er kjent for å være nær byen, fin og ikke minst kjernen av serien Bondi Rescue (som går på nrk3 for tiden). Nå må det sies at Sydney er en diger by, og at det tok oss godt over en time å komme oss dit til fots. Det var en veldig fin tur i varmt og godt vær, som tidvis gikk langs det pågående Sydney Maraton.

    Etter utflukten fikk jeg en veldig hyggelig telefon fra en ranch i Victoria som tilbød meg jobb hos dem. Det var helt fantastisk å få en sånn telefon, og jeg hoppet opp og ned i ekstase etterpå.

    På ti minutter var flybilletter til Melbourne booket, og på onsdag allerede er jeg fremme hos disse hestefolkene jeg skal bo hos de neste tre månedene. Det skal visst være flere backpackere som bor og jobber der også, så dette tror jeg blir skikkelig bra!

    Jeg gleder meg!
    À la prochaine!

  • 0

    Nå begynner jeg endelig å komme litt inn i denne backpacker-tilværelsen. Jeg ble kjent med ei norsk jente i går, og i kveld lagde vi mat sammen på hostellet. Det er deilig å slippe å bruke masse penger på å spise ute hele tiden. Samtidig var det kamp om plassen på det kjøkkenet. Det er nok flere som har innsett hva som skal til for å spare penger på tur.

    Selv om jeg blir mer vant til å leve på budsjett håper jeg inderlig at jeg får meg en jobb snart. Det hadde vært så deilig å vite hvor jeg skal bo mer enn et par dager om gangen, slippe å dele rom med 5 nye mennesker hver kveld, ha noe å fylle dagene med, og genrelt ha rutiner i livet.

    I dag har jeg snakket med to forskellige rancher, og den ene hørtes ganske positive ut. Jeg krysser fingrene for at jeg får meg en jobb før måneden er over.

    Ellers brukte jeg dagen på å gå rundt og oppdage Sydney sammen med Sofie. Vi var på et marked litt sør for sentrum, i China Town og til slutt endte vi opp i Darling Harbour. Her ligger både akvariet i byen, en dyrepark og Madame Tussauds, og litt diverse andre ting. Nok et fint sted i Sydney altså.

    À la prochaine!

  • 1

    Etter 35 timer på fly og flyplasser med dårlig søvn er jeg nå fremme i Sydney og innkvartert på hostell. Her skal jeg bo ut uka, og det virker lovende så langt.

    Jeg er veldig trøtt og sliten etter reisen, men jeg tok meg en spasertur i byen for å se meg litt rundt da jeg kom hit. Sydney er en utrolig fin by! Det er fullt av kyskrapere, svære parker, blågrønt hav, stilig arkitektur og selvfølgelig operahuset og Harbour Bridge.

    Hva jeg skal finne på mens jeg er her har jeg fortsatt ingen klar formening om, men det blir vel noen city walks for å bli kjent med folk. I morgen skal jeg i et møte med Work and Travel company, og jeg håper å få litt klarhet i sannsynligheten for å få den type jobb jeg ønsker.

    Spørsmålet "Hva i all verden er det jeg holder på med?" kverner konstant i hodet mitt, og jeg har vanskelig for å akseptere at jeg liksom skal være på ferie, alene, i seks måneder. Forhåpentligvis ser ting litt lysere ut når jeg er mer uthvilt.

    Håper alt står bra til hjemme!
    À la prochaine!

  • 0

    Avreise nærmer seg med stormskritt, og jeg har allerede sagt hadet til de fleste. Det er alltid like fælt og tårevått å ta farvel med folk jeg er glad i for så lange perioder, noe jeg føler jeg har mer enn nok erfaring med. Allikevel kaster jeg meg ut på eventyr igjen og igjen. Jeg har hatt det utrolig godt hjemme i det halve året jeg har bodd her nå, og jeg føler egentlig ikke for å flytte for meg selv igjen. Samtidig er jeg veldig klar for å få litt skikkelig ferie og oppleve ting på egenhånd igjen. Dette blir gøy!

    Jeg reiser altså i morgen, og er ikke fremme i Sydney før tidlig torsdag morgen. Ryggsekken er så godt som ferdig pakket, noe som gikk veldig greit. Den er langt fra full, og veier bare 10kg, til tross for at jeg kanskje tok litt godt i da jeg pakket.

    Jeg har stort sett pakket klær jeg liker og som jeg nesten har slitt ut. Da er det ikke krise om de forsvinner, og jeg kan med god samvittighet bytte dem ut med nye innkjøp fra Aussieland underveis.

    À la prochaine!

  • 0

    Den 16. september legger jeg ut p min lengste tur noen sinne. Jeg skal p backpacking i Australia, p Fiji og Hawaii. Mlet for turen er i all hovedsak Australia, hvor jeg skal vre i et halvt r. P vei hjem tar jeg meg et par uker p Fiji, Hawaii og Island. Hva jeg skal gjre p disse stedene er fortsatt ikke bestemt, men det er kanskje ikke s nye.

    Jeg reiser med GoXplore, som har fikset alt av flybilletter, visum, mobilnummer og bankkonto. De har til og med arrangert for overnatting de frste dagene etter jeg ankommer Sydney. Jeg har et Working Holiday visa, som gir meg rett til vre i Australia i et helt r og ta diverse jobber. Det har visse begrensninger, som at jeg bare kan jobbe for samme arbeidsgiver i opp til seks mneder, men dette blir neppe et problem for meg.

    De frste tre mnedene mine i Australia jobbet jeg p en grd hvor de drev med oppdrett av hester. Der bodde jeg sammen med backpackere fra hele verden, og ble godt kjent med Australia og et par lokale. Det var litt av en opplevelse, og jeg kan absolutt anbefale farm work i Australia. Ikke bare kan du ske om et 2nd year visa om du jobber der i tre mneder, men du sparer ogs masse penger i og med at du som oftest bor gratis.

    Utenom jobbe med hest og utsette meg selv for svre slanger og giftige edderkopper, hper jeg f reist rundt en del. Jeg vil surfe, fotografere, bade, observere, feriere, oppleve og slappe av i eksotiske omgivelser. Romjulen tilbragte jeg i Singapore, hvor jeg ble mtt av familien, og det var absolutt et interessant sted beske.

    Fra januar av gr turen til Airlie Beach og The Whithsundays for seile og snorkle i The Great Barrier Reef. Deretter drar jeg til Brisbane, Byron Bay og Surfer's Paradise, hvor jeg skal mte folk jeg ble kjent med p grden. I februar blir det en tur til New Zealand hvor jeg skal mte min kjre kusine som skal p utveksling dit, og forhpentligvis fr jeg sett litt natur i dette vakre landet alle snakker s varmt om. Siste stopp i Australia blir Sydney hvor jeg har en uke p surf camp booket. P veien hjem flger et par uker p Fiji, en uke p Hawaii og en langhelg p Island, fr jeg plutselig er tilbake i fedrelandet.

    la prochaine!

  • 0

    Hei!

    Jeg heter Ingeborg, og er ei jente p 20 r fra en holme utenfor Stavanger. Jeg skal n ut p et lengre eventyr i Australia, og planen er vie bloggen til oppdateringer fra turen min. Jeg har ftt hre at internett er heller tregt "Down Under", men jeg skal gjre det jeg kan for oppdatere i ny og ne. Jeg reiser (forhpentligvis) lett, og lar PC og speilrefleks ligge hjemme, s mobilen fr vise hva den er god for.

    Tidligere har jeg blogget om mine tre r p videregende i Frankrike p www.ingeborgifrankrike.blogg.no . Her fikk jeg virkelig mersmak p utenlandslivet og utforsking av andre kulturer. Til tross for at det var utrolig spennende, lrerikt og ikke minst gy, ble det veldig mye skole. Jeg begynte p studier i Norge rett etter videregende, men skjnte fort at jeg trengte en pause. Den pausen er jeg i gang med n.

    Etter ha jobbet i et halvt r, med p det meste tre vidt forskjellige jobber, er jeg n klar for reise i opptil ni mneder. Ryggsekken, visum, flybilletter og vaksiner er p plass, og jeg gleder meg mer og mer for hver dag som gr. Jeg reiser med GoXplore, og jeg har ftt hjelp med det aller meste. Jeg husker med skrekk hvor vanskelig det var f et skikkelig mobilabonnement i Frankrike, for ikke snakke om den evige runddansen med bankkonto. f tilsendt informasjon om ting som telefonnummer og bankkonto allerede fr jeg drar gjr virkelig reisen enklere.

    For holde sprket ved like kommer jeg kanskje til skrive p fransk noen ganger. P denne mten kan mine franske venner ogs f med seg hva som skjer, men jeg fr muligens over til engelsk etter hvert.

    la prochaine!
    Ingeborg

  • 0

    <a href="http://www.bloglovin.com/blog/12850149/?claim=aatdjfkczwu">Follow my blog with Bloglovin</a>

    .






  • Ingeborg Onstein

    I midten av september legger jeg ut p mitt frste eventyr som backpacker. Turen gr til Australia, hvor jeg har tenkt vre i et halvt r. Hva jeg skal gjre og hvor jeg skal dra er fortsatt ikke bestemt, men gy blir det!

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde